Blooms taksonomi for læring: De seks nivåene og eksempler

Har du noen gang avsluttet en opplæringsøkt eller et kurs bare for å innse at deltakerne husket faktaene, men ikke helt "skjønte det"? Det er her Blooms taksonomi kommer inn i bildet: et enkelt, men kraftfullt rammeverk som hjelper lærere og undervisere med å utforme læring som sitter.

Blooms taksonomi viser hvordan mennesker utvikler seg fra å huske fakta til å anvende, analysere og til og med skape noe nytt ut fra det de har lært. Ved å forstå de ulike nivåene i Blooms taksonomi kan du sørge for at deltakerne dine ikke bare huker av bokser, men at de faktisk utvikler ferdigheter og forståelse. La oss se nærmere på hva Blooms taksonomi er, hvorfor den er viktig, og hvordan du kan bruke den til å skape meningsfulle læringsopplevelser.

Publisert den
20. nov 2025
Oppdatert kl.
21. nov 2025
Lesetid
9 Minutter
Skrevet av
Eliz - Produktmarkedsfører

Hva er Blooms taksonomi for læring i enkle ord?

Tenk på Blooms taksonomi som en stige av tenkeferdigheter. Nederst i stigen begynner deltakerne med å huske grunnleggende informasjon. Etter hvert som de beveger seg oppover trinnene, begynner de å forstå, anvende, analysere, evaluere og til slutt skape nye ideer.

Enkelt forklart er det et verktøy som hjelper deg med å svare på spørsmål som

  • "Hva vil jeg egentlig at deltakerne skal kunne gjøre etter dette kurset?"

  • "Tester jeg reell forståelse eller bare korttidshukommelse?"

Dette rammeverket hjelper lærere med å gå lenger enn puggelæring i klasserommet. I bedriftsopplæringen sikrer det at de ansatte ikke bare kan reglene eller prosedyrene, men at de også kan anvende dem, løse problemer og tenke nytt på jobben. Med andre ord bygger det bro mellom kunnskap og praktisk anvendelse.

Med denne forståelsen kan vi nå dykke ned i hvordan Blooms taksonomi har utviklet seg over tid.

Blooms opprinnelige og reviderte taksonomi forklart (1956 vs. 2001)

I 1956 introduserte den pedagogiske psykologen Benjamin Bloom og hans kolleger det vi i dag kaller Blooms taksonomi. Målet deres var å skape et strukturert rammeverk for klassifisering av læringsmål, slik at lærere kunne gå bort fra puggelæring og utforme undervisning som fremmer dypere tenkning. Den opprinnelige taksonomien hadde seks nivåer:

  1. Kunnskap: Huske fakta, datoer, begreper eller grunnleggende informasjon.

  2. Forståelse: Forstå materiale og forstå meningen.

  3. Anvendelse: Bruke kunnskap i praktiske situasjoner.

  4. Analyse: Bryte informasjon i deler for å forstå sammenhenger.

  5. Syntese: Kombinere informasjon for å danne en ny idé eller foreslå løsninger.

  6. Vurdering: Gjøre vurderinger basert på kriterier og standarder.

Dette hierarkiet hjalp lærerne med å utforme leksjoner som bygde på dypere forståelse og kritisk tenkning.

I 2001 reviderte Lorin Anderson og David Krathwohl taksonomien for å gjøre den mer handlingsorientert og relevant for moderne læring:

  1. Huske

  2. Forstå

  3. Anvende

  4. Analysere

  5. Evaluere

  6. Skape

 

Endringene ser kanskje subtile ut, men de utgjør en stor forskjell. Hvert nivå ble et verb som fokuserer på hva deltakerne gjør, ikke hva de vet. "Syntese" ble til "skape" og flyttet til toppen, med vekt på innovasjon og problemløsning som de høyeste formene for læring.

I dag brukes dette rammeverket overalt, fra universiteter til lederprogrammer i bedrifter, fordi suksess i den virkelige verden avhenger av mer enn bare å kjenne til fakta; det handler om å anvende og skape nye løsninger.

Deretter skal vi se nærmere på hvert av de seks nivåene, med praktiske eksempler som gjør det enkelt å bruke dem i undervisning og bedriftsopplæring.

Sentraliser, forenkle og skaler opplæringen din med Easy LMS!

Book en demo

Spar tid på administrasjon, bruk tid på oppgaver med høy verdi

Akademiet vårt automatiserer oppgaver som invitasjoner, sertifikater og rapporter, slik at du får mer tid til det som virkelig betyr noe!

Skaler opplæringstjenestene dine enkelt

Opplær flere kunder samtidig uten å tømme budsjettet eller drukne i repeterende administrative oppgaver.

Hold kostnadene nede

Prisene våre er enkle, forutsigbare og skalerbare. Ingen deltakeravgifter, noe som gjør løsningen kostnadseffektiv. I tillegg er alt nettbasert for deg og kundene dine, noe som sparer deg for enda mer penger!

De 6 nivåene i Blooms taksonomi (med eksempler)

Å forstå Blooms taksonomi er én ting, men å se hvordan hvert nivå fungerer i praksis gjør den mye mer nyttig. Så la oss gjøre teorien levende. Hvert nivå i Blooms taksonomi representerer en ny type tenkning, fra enkel gjenkalling til nyskaping på høyt nivå. Du kan se på det som en reise fra "jeg vet" til "jeg kan gjøre" til "jeg kan innovere".

Her ser vi nærmere på hvert nivå med praktiske eksempler:

1. Huske: å bygge fundamentet

Hva er det: Dette handler om å huske fakta, definisjoner eller grunnleggende begreper. På dette stadiet kan deltakerne identifisere eller ramse opp informasjon, men de forstår den ikke nødvendigvis ennå.

Eksempel: List opp trinnene i en kundeserviceprotokoll, eller husk bedriftens kjerneverdier.

Hvorfor det er viktig: Å huske er utgangspunktet for læring. Uten et solid faktagrunnlag er det vanskelig å gå videre til høyere nivåer som analyse eller skapelse.

 

  1. Forstå: å skape mening av informasjon

Hva det er: Deltakerne går lenger enn å pugge for å forklare ideer med egne ord, oppsummere innhold eller tolke meningen.

Eksempel: Oppsummer hovedpunktene i en ny politikk eller forklar hvorfor en prosess er viktig.

Hvorfor det er viktig: Forståelse sikrer at deltakerne ikke bare gjentar informasjon, men at de internaliserer den, noe som forbereder dem på praktisk anvendelse;

 

3. Anvende: kunnskapen i praksis

Hva er det: Dette nivået fokuserer på å anvende det man har lært og omsette det i praksis. Deltakerne demonstrerer sin evne til å implementere kunnskap i realistiske scenarier.

Eksempel: Bruk ny programvare for å utføre en oppgave på riktig måte, eller følg en sikkerhetsprotokoll under opplæring på jobben.

Hvorfor det er viktig: Det er ved å anvende kunnskapen at læringen begynner å omsettes til handling. Medarbeidere som kan anvende kunnskapen, er mer produktive og trygge i rollene sine.

 

4. Analysere: dele opp informasjon i deler og undersøke

Hva det er: Deltakerne undersøker sammenhenger, mønstre eller strukturer, identifiserer årsak og virkning eller sammenligner ulike tilnærminger.

Eksempel: Sammenlign to markedsføringsstrategier og identifiser deres styrker og svakheter.

Hvorfor det er viktig: Analyse oppmuntrer til kritisk tenkning, hjelper deltakerne med å forstå kompleks informasjon og ta velbegrunnede beslutninger.

 

5. Evaluere: foreta informerte vurderinger og beslutninger

Hva det er: På dette stadiet vurderer deltakerne informasjon og begrunner beslutningene sine ved å veie alternativer opp mot kriterier.

Eksempel: Foreslå forbedringer av en opplæringsmodul basert på tilbakemeldinger fra de ansatte.

Hvorfor det er viktig: Evaluering lærer deltakerne å tenke kritisk og ta velbegrunnede beslutninger, noe som er avgjørende for ledelse og problemløsning på enhver arbeidsplass.

 

6. Skape: innovere og bygge noe nytt

Hva er det: Det høyeste nivået, "Skape", innebærer å kombinere kunnskap og ferdigheter for å generere originale ideer, løsninger eller produkter.

Eksempel: Utform et nytt introduksjonsprogram for eksterne medarbeidere, eller utvikle en innovativ markedsføringskampanje.

Hvorfor det er viktig: Det er i skapelsesfasen ekte innovasjon skjer. Deltakerne følger ikke bare instruksjoner; de bidrar med ideer og løsninger som kan forbedre prosesser og resultater.

 

Hvert nivå bygger på det foregående, og skaper en tydelig vei fra enkel forståelse til kompleks problemløsning. Ved å forstå disse stadiene kan kursledere utforme kurs og aktiviteter som veileder deltakerne på en naturlig måte, slik at de ikke bare tar til seg informasjon, men også vet hvordan de skal bruke den effektivt. Det bringer oss til det neste logiske spørsmålet: Hvordan tar du denne teorien og bruker den i opplæring eller utdanning i den virkelige verden?

Hvordan bruke Blooms taksonomi i praksis?

Å bruke Blooms taksonomi handler om å strukturere hele læringsopplevelsen. Slik fungerer det i praksis:

  1. Start med tydelige læringsmål: Bestem hva du vil at delatkerne skal oppnå på hvert nivå.

  2. Tilpass aktivitetene til de kognitive nivåene: Bruk øvelser og prosjekter som passer til hvert Bloom-nivå. Lesing kan passe til "husk", mens problemløsning i grupper passer til "analyse" eller "skape".

  3. Lag oppgaver som måler progresjon: Ikke bare test hukommelse, men også anvendelse, analyse og kreativitet. Gå fra enkle spørrekonkurranser (huske/forstå) til komplekse prosjekter (evaluere/skape).

For eksempel kan et kurs i etterlevelse av sikkerhetsregler starte med at de ansatte husker sikkerhetsforskriftene, deretter forstår hvorfor de er viktige, anvender dem i casestudier, analyserer risikoscenarioer, evaluerer resultatene og til slutt lager nye planer for forbedring av sikkerheten.

Når Blooms taksonomi brukes riktig, hjelper den undervisere med å utforme et veikart for læring, og sørger for at kunnskapen går fra enkel forståelse til meningsfull handling.

La oss nå se på eksempler fra bedrifter og utdanningsmiljøer.

 

Eksempler på Blooms taksonomi i utdanning, evalueringer og bedriftsintern læring

Å se Blooms taksonomi i aksjon gjør den virkelig nyttig. I denne delen utforsker vi hvordan taksonomien kan brukes i både bedrifts- og utdanningssammenheng. Du får se hvordan de seks nivåene styrer kursdesign, vurderinger og aktiviteter, og hjelper deltakerne med å bygge opp kunnskap på en progressiv og meningsfull måte.

I opplæringsprogrammer for voksne eller bedrifter

Bedriftsledere kan bruke Blooms taksonomi til å strukturere workshops, e-læring og blandet opplæringsprogrammer. For eksempel

  • Husk/forstå: Deltakerne gjennomgår kjerneprosedyrer og forklarer viktigheten av dem.

  • Anvende/analysere: De håndterer realistiske scenarier, feilsøker problemer og sammenligner resultater.

  • Evaluere/skape: De kritiserer resultatene og foreslår nye prosessforbedringer.

  • Evaluere/skape: De kritiserer resultatene og foreslår nye prosessforbedringer.

Denne strukturerte tilnærmingen gjør passiv læring om til aktiv utvikling av ferdigheter, noe som ikke bare er en formalitet, men faktisk forbedrer prestasjoner og beslutningsprosesser.

 

I skoler og høyere utdanning

Lærere bruker Blooms nivåer til å utforme læreplaner, oppgaver og eksamener. En naturfaglærer kan for eksempel be elevene om å

  • Huske: Definer vitenskapelige begreper.

  • Forstå: Forklar prinsippene bak et eksperiment.

  • Anvende: Gjennomfør eksperimentet.

  • Analysere: Tolke resultater og finne mønstre.

  • Evaluere: Kritisere en studies metodikk.

  • Skape: Foreslå et nytt eksperiment basert på funnene.

Ved å gå gjennom disse nivåene utvikler deltakerne kritisk tenkning og problemløsningsferdigheter som varer livet ut.

Med en god forståelse av Blooms taksonomi kan du nå lage presise læringsmål og spørsmål.

 

Blooms taksonomiske spørsmål og læringsmål

En av de mest praktiske måtene å bruke Blooms taksonomi på, er å utforme spørsmål og læringsmål som er rettet mot hvert enkelt nivå av tenkning. Tydelige mål definerer hva deltakerne skal kunne, mens velutformede spørsmål bidrar til å vurdere om de har nådd dette nivået.

Eksempler på handlingsverb og spørsmål per nivå:

  • Huske: liste, definere, huske.
    Eksempel på spørsmål: "Kan du liste opp de viktigste trinnene i onboarding-prosessen?"

 

  • Forstå: forklare, oppsummere, beskrive.
    Eksempel på spørsmål: "Hvordan vil du forklare viktigheten av å følge trinnene i onboardingen?"

 

  • Anvende: demonstrere, bruke, løse.
    Eksempel på spørsmål: "Kan du bruke sjekklisten for onboarding til å veilede en nyansatt gjennom sin første dag?"

 

  • Analyser: sammenlign, differensier, organiser.
    Eksempel på spørsmål: "Hvilke forskjeller kan du identifisere mellom to onboarding-tilnærminger?"

 

  • Evaluere: vurdere, begrunne, kritisere.
    Eksempel på spørsmål: "Hvordan vil du vurdere effektiviteten av den nåværende onboardingprosessen?"

 

  • Skape: designe, utvikle, finne opp.
    Spørsmålseksempel: "Kan du utforme en ny onboarding-strategi for eksterne medarbeidere?"

 

Ved å kombinere disse verbene og spørsmålene kan du lage spesifikke, målbare læringsmål.

For eksempel "Ved slutten av dette kurset vil deltakerne være i stand til å evaluere onboarding-prosessen og utforme en forbedret onboarding-strategi."

Denne tilnærmingen sikrer at opplæringen retter seg mot alle kognitive nivåer - fra å huske til å skape - slik at læringsutbyttet blir både tydelig og handlingsrettet.

Fra teori til praksis: Hvordan et LMS gjør Blooms taksonomi smartere.

Tenk deg nå at du kobler Blooms taksonomi med et læringsplattformsystem (LMS) som Easy LMS. Det er her det blir kraftfullt:

  • Strukturerte læringsløp: Utform enkelt kurs som følger Blooms nivåer.

  • Interaktivt innhold: Engasjer deltakerne med spørrekonkurranser, videoer og øvelser som retter seg mot spesifikke kognitive ferdigheter.

  • Spor fremgang og KPI-er: Se hvilke deltakere som avanserer gjennom nivåene og hvilke områder som må forbedres.

  • Gjenbrukbart, skalerbart innhold: Bruk det samme materialet på flere klienter, hver med en egen portal, uten å måtte begynne på nytt.

 

For konsulenter og opplæringsleverandører sparer denne kombinasjonen tid på administrasjon, samtidig som den sikrer at deltakerne faktisk utvikler ferdigheter, og ikke bare fyller ut sjekklister. Prøv det gratis og se effekten!

Nyttige ressurser

  1. Blooms taksonomi for kognitive læringsmål

  2. Bruke Blooms taksonomi til å skrive effektive læringsmål

  3. Blooms taksonomi for målbare verber

Ofte stilte spørsmål

Hva er de seks nivåene i Blooms taksonomi?
Hva er Blooms taksonomi handlingsverb?
Hva er Blooms taksonomipyramide, og hvordan brukes den?
Hvordan brukes Blooms taksonomi i vurdering og undervisning?
Hvorfor er Blooms taksonomi fortsatt relevant i moderne læring?
Hva er de seks nivåene i Blooms taksonomi?
Hva er Blooms taksonomi handlingsverb?
Hva er Blooms taksonomipyramide, og hvordan brukes den?
Hvordan brukes Blooms taksonomi i vurdering og undervisning?
Hvorfor er Blooms taksonomi fortsatt relevant i moderne læring?

Lær mer, raskere og smartere — oppdag hvordan