Evalueringsmetoder for nettbaserte kursholdere: Typer, eksempler og hvordan man velger

Hva er en vurdering?

En vurdering er en strukturert måte å måle hva en elev kan, hva vedkommende er i stand til, og hvor opplæringen selv trenger forbedring. For nettbaserte kursholdere og konsulenter er den siste delen like viktig som de to første, fordi vurderinger også forteller deg hvor du bør forbedre opplæringsmaterialet.

Det er verdt å skille mellom vurderinger og tester. En test sjekker vanligvis om noen oppfyller en fastsatt standard på et bestemt tidspunkt. En vurdering er en bredere prosess som kan omfatte tester, men også spørreundersøkelser, observasjoner og refleksjonsoppgaver. For mer informasjon om forskjellen, se vår artikkel om vurdering kontra testing.

Hver vurdering, i en eller annen form, svarer på ett av tre spørsmål:

• Hva vet deltakerne før jeg underviser dem?

• Lærer de noe under opplæringen?

• Har de faktisk lært det ved slutten?

Dette samsvarer direkte med de tre hovedtypene av vurdering.

De tre hovedtypene av vurdering

De fleste vurderingsmetodene faller inn under en av tre kategorier, definert ut fra når de brukes og hvorfor. Å forstå forskjellen er grunnlaget for å velge riktig metode for ethvert kundeoppdrag.

Diagnostisk vurdering

Diagnostisk vurdering gjennomføres før opplæringen starter. Formålet er å kartlegge hva deltakerne allerede kan, hvor det er kunnskapshull og hva som må dekkes.

For konsulentfirmaer er dette ofte der et oppdrag starter. Du gjennomfører en kartlegging av kundens ansatte for å finne ut hvilke ferdigheter som mangler før du utvikler eller tildeler innhold, og selve kartleggingen blir en del av verdien du leverer.

Eksempler: forhåndstester, selvvurderinger av ferdigheter, kunnskapsvurderinger og inntaksspørreskjemaer.

Best egnet for: å avgrense omfanget av et opplæringsprosjekt, begrunne innholdet du foreslår og etablere et utgangspunkt som du senere kan måle fremgangen mot.

Formativ vurdering

Formativ vurdering skjer under opplæringen. Formålet er å sjekke forståelsen mens det fortsatt er tid til å justere, både for deltakeren og for deg.

Disse er vanligvis uformelle og blir ikke vurdert med karakterer. Poenget er ikke å bedømme deltakeren, men å avdekke forvirring, identifisere hvilke emner som trenger mer oppmerksomhet og gi deltakerne tilbakemelding de kan handle på. Formativ vurdering forteller deg også hvilke deler av opplæringsmaterialet ditt som fungerer, og hvilke som må bearbeides på nytt.

For en dypere gjennomgang, se artikkelen vår om formativ vurdering.

Eksempler: korte spørrekonkurranser mellom modulene, kunnskapstester, refleksjonsspørsmål og diskusjonsspørsmål.

Best egnet for: å forbedre opplæringsinnholdet over tid og holde deltakerne engasjert.

Summativ vurdering

Summative vurderinger gjennomføres etter opplæringen. De måler den endelige kunnskapen eller kompetansen og gir et klart resultat, for eksempel bestått/ikke bestått, en poengsum eller et sertifikat.

For kursholdere og konsulenter er summative vurderinger leveransene. Det er dette du viser kunden for å dokumentere at læring har funnet sted. De danner også grunnlaget for rapporter om samsvar og sertifiseringsdokumentasjon.

Eksempler: avsluttende eksamener, sertifiseringstester, avsluttende prosjekter og vurderinger ved kursets slutt.

Best egnet for: å vise kundene dine konkrete, rapporterbare resultater.

Direkte vs. indirekte vurderingsmetoder

Det er et annet perspektiv som er verdt å kjenne til, fordi det skjerper måten du tenker på dataene du samler inn. Hver vurderingsmetode er enten direkte eller indirekte.

Direkte metoder måler selve prestasjonen. Eleven gjør noe – svarer på et spørsmål, fullfører et prosjekt, demonstrerer en ferdighet – og du vurderer det faktiske resultatet. Eksamensresultater, fullførte oppgaver og observerte prestasjoner er alle direkte målinger. De gir deg sterke bevis på hva noen kan eller er i stand til å gjøre.

Indirekte metoder måler oppfatning. I stedet for å observere ytelsen, spør du deltakerne hva de tror de har lært, hvor trygge de føler seg, eller hva de syntes om opplæringen. Spørreundersøkelser, tilbakemeldingsskjemaer og fokusgrupper er alle indirekte metoder. De beviser ikke læring, men de forteller deg noe direkte metoder ikke kan: hvordan opplevelsen ble oppfattet.

Et solidt opplæringsprogram bruker begge deler. Direkte metoder beviser at læringen har funnet sted, mens indirekte metoder forteller deg hvordan du kan gjøre neste runde bedre. Hvis du bare bruker én av dem, går du enten i blinde når det gjelder kvalitet eller forbedring.

Vanlige vurderingsmetoder forklart

Nedenfor finner du de mest brukte vurderingsmetodene i nettbasert opplæring. For hver av dem har vi angitt når den vanligvis brukes (diagnostisk, formativ eller summativ) og om den regnes som en direkte eller indirekte målemetode. De fleste metodene kan strekke seg over flere kategorier; det som endrer seg, er hvordan du bruker dem.

Hvis du ser over tabellen, vil noen få ting skille seg ut. Du vil legge merke til mønstre som ofte preger hvordan erfarne kursholdere setter sammen sin vurderingsmiks.

De tre første radene hører til i det diagnostiske området. Forhåndstester, selvvurderinger av ferdigheter og kunnskapsrevisjoner handler om å kartlegge omfanget. De forteller deg hvor deltakerne starter fra, hvordan de reelle kunnskapshullene ser ut, og hvilket innhold det er verdt å bygge videre på. For konsulentfirmaer som gjennomfører en revisjon før et oppdrag, er det her arbeidet begynner. Hopper du over dette trinnet, risikerer du å utvikle opplæring som ingen trenger.

Det neste mønsteret er skala. Enten du jobber med 15 eller 500 deltakere i måneden, er det metodene i den øvre midten av tabellen – flervalgsoppgaver, sant/usant og utfyllingsoppgaver – som gjør det meste av grovarbeidet. Dette skyldes at automatisk vurdering er den eneste måten å beholde forstanden på når antallet deltakere øker. De fleste kursholdere benytter seg av disse formatene for hoveddelen av kunnskapstestene, og tar deretter i bruk mer omfattende metoder der de virkelig kommer til sin rett.

Det er her de anvendte metodene kommer inn. Casestudier, simuleringer og rollespill befinner seg midt i tabellen av en grunn: de er vanskeligere å vurdere, men de gir svar på spørsmål som flervalgsoppgaver ikke kan besvare. Å vite det riktige svaret på en quiz betyr ikke at en deltaker kan bruke kunnskapen når det virkelig gjelder. Det er vanligvis de anvendte metodene som gir det virkelige beviset på verdien, og der kundene dine ser forskjellen mellom et opplæringsprogram som har lært dem noe, og et som har forandret noe.

Så har vi de indirekte metodene nederst: spørreundersøkelser, refleksjonsdagbøker og tilbakemeldinger fra medelever. Dette er de metodene de fleste kursledere bruker for lite, og det er vanligvis en forspilt mulighet. Indirekte metoder vil ikke bevise at læring har funnet sted, men de vil fortelle deg hvor selve opplæringen må endres. De beste programmene kombinerer dem med direkte metoder. De direkte viser deg resultatet; de indirekte viser deg hvordan du kan gjøre neste runde bedre.

Hvordan velge riktig vurderingsmetode

Det finnes ingen universell «beste» vurderingsmetode. Det finnes bare én riktig metode for et bestemt mål, en bestemt målgruppe og et bestemt trinn i opplæringen. For å hjelpe deg kan du gå gjennom de fem spørsmålene nedenfor.

1. Hva prøver kunden din å oppnå?

Opplæring i regelverksetterlevelse, introduksjonsopplæring, kompetanseutvikling og sertifisering krever hver sin metode. Et program for regelverksetterlevelse er i stor grad basert på summative kunnskapstester. Et lederprogram kan i større grad basere seg på refleksjon og kollegial vurdering.

2. Hvilket trinn i opplæringen er du på?

Diagnostisk opplæring foregår før, formativ opplæring underveis og summativ opplæring etterpå. Tilpass metoden til det aktuelle stadiet.

3. Hva skal du gjøre med resultatene?

Hvis du rapporterer til en betalende kunde, bør du prioritere direkte, målbare metoder som lett kan omsettes til KPI-er. Hvis målet ditt er å forbedre selve opplæringen, vil indirekte tilbakemeldingsmetoder gi deg mer informasjon.

4. Hvor mange deltakere skal du vurdere?

Når du jobber med hundrevis av deltakere hver måned, blir manuell vurdering raskt en flaskehals. Automatiserte formater som flervalgsoppgaver, sant/usant-spørsmål og utfyllingsoppgaver lar deg skalere opp uten å ofre kvaliteten.

5. Hvordan vil resultatene se ut for kunden din?

Kunden din ønsker ikke rådata. De ønsker en tydelig visuell fremstilling: beståttprosent, kunnskapshull, fremgang over tid. Metodene du velger bør gi resultater som er enkle å rapportere og enkle å tolke.

Det er nettopp på dette siste punktet at det riktige verktøyet virkelig gjør en forskjell.

Gjennomfør vurderingene dine smartere med Easy LMS

Easy LMS er utviklet spesielt for kursholdere og konsulenter som underviser ansatte i andre selskaper. Hver funksjon er utformet for å gjøre det daglige arbeidet ditt enklere.

Lag alle typer vurderinger på en enkel måte

Vår eksamensgenerator støtter flervalgsspørsmål, sant/usant-spørsmål og spørsmål der du skal fylle inn svaret, med automatisk vurdering og tilpassede sertifikater.

Visuelle KPI-er som kundene dine kan få tilgang til når som helst

Rapportene våre viser beståttprosent, kunnskapshull etter kategori og fremgang over tid. Kundene dine logger seg inn når de vil – du slipper å sende skjermbilder via e-post.

Én plattform, flere kunder

Gi hver kunde sin egen akademi med hvitmerket design, slik at opplæringen forblir i tråd med merkevaren, organisert og adskilt.

Gjenbruk innhold på tvers av kunder

Lag et kurs eller en eksamen én gang, og distribuer det deretter til alle kunder som trenger det. Sparer tid på hver nye opplæring.

Vi tilbyr også en fast avgift for et ubegrenset antall deltakere, slik at du får forutsigbare kostnader uansett hvor raskt du skalerer opp. Ingen priser per bruker, ingen uventede regninger.

Klar til å se det i praksis? Start en gratis prøveperiode (ingen kredittkort kreves) eller bestill en 30-minutters demo, så viser vi deg hvordan det fungerer.

Nyttige ressurser

1. MasterSoft

2. Cornell University

3. Det tyrkiske netttidsskriftet for utdanningsteknologi