Hva er læring? Fra teori til praksis

Definisjon: Hva er læring?

Forskningen er ikke entydig på hva som kvalifiserer som læring. De fleste er likevel enige om at læring er langt mer enn å huske og gjengi informasjon. Det innebærer en dyp og varig forståelse, der ny kunnskap settes i sammenheng med eksisterende ideer, begreper og erfaringer. En ofte brukt definisjon av læring er:

Læring er en prosess som fører til endring, som oppstår som et resultat av erfaring og øker potensialet for bedre prestasjon og videre læring. Endringen hos den lærende kan skje på kunnskaps-, holdnings- eller atferdsnivå. Som et resultat av læring begynner man å se begreper, ideer og/eller verden på en ny måte.

I lys av denne definisjonen handler de viktigste læringsprosessene om:

• å velge informasjon

• å ta inn informasjon

• å bearbeide informasjon

• å integrere ny informasjon med eksisterende kunnskap

• å etablere en ny begrepsmessig forståelse

• å bruke informasjon

• å gi informasjon mening

Fem vanlige læringsteorier 

Forståelse av hvordan mennesker lærer er et viktig skritt i optimaliseringen av læringsprosessen

Å forstå hvordan mennesker lærer, er et viktig skritt på veien mot å optimalisere læringsprosessen. Siden begynnelsen av 1900-tallet har forskere grublet over hvordan mennesker tilegner seg kunnskap, og hvordan man best kan løse ulike læringsutfordringer. Dette har ført til utviklingen av flere læringsteorier som forklarer effektive prosesser og strategier for læring. Her er de fem viktigste læringsteoriene:

Behaviorisme

Denne tradisjonelle retningen oppstod tidlig på 1900-tallet. I korte trekk kan behaviorismens teori oppsummeres med uttrykket «øvelse gjør mester». Med nok trening og repetisjon skal mennesker til slutt kunne utføre en handling automatisk, uten å måtte tenke. Behaviorister antar at ytre stimuli fører til endring i atferd, og at lærerens rolle er å hjelpe eleven med å bygge kunnskap, reflektere over læringen og bruke ulike læringsstrategier.

Eksempler på behaviorisme i dagens utdanning

• å gi ekstrapoeng for utførte lekser

• å bygge opp deltakernes læring trinn for trinn

Kognitivisme

Denne retningen erstattet behaviorismen på 1960-tallet. Kognitivismen fokuserer mer på hvordan mennesker bearbeider og lagrer informasjon. Ifølge denne teorien er menneskehjernen en «svart boks» og kan sammenlignes med en datamaskin. Etter fremveksten av denne teorien har begreper som arbeidsminne, korttidsminne og langtidsminne blitt allment anerkjent og studert.

Kognitivismen hevder at informasjon må bearbeides før den kan lagres. Den legger også vekt på at opplæringsmateriell bør tilpasses deltakerens forkunnskaper.

Eksempler på kognitivisme i dagens utdanning

• Involver deltakerne aktivt i temaet ved å stille dem spørsmål som får dem til å reflektere.

• I stedet for å bruke en time på ren forelesning, jobber deltakerne sammen om oppgaver relatert til temaet.

Konstruktivisme

Denne teorien ble utviklet på 1980-tallet. Den hevder at læring er en sosial prosess der kunnskap skapes og deles med andre. Ansvar for læringen legges i økende grad på deltakerne selv. Det er viktig å lære i kontekst, derfor er et meningsfullt læringsmiljø avgjørende. Når barn for eksempel lærer om temperatur, kan læreren bruke et termometer, en ovn og/eller årstidene som referanse.

I likhet med kognitivismen hevder konstruktivismen at læring er en prosess der kunnskap bygges. Deltakerne bør derfor bygge videre på eksisterende kunnskap.

Eksempel på konstruktivisme i dagens utdanning

Instruktøren presenterer et problem, for eksempel å måle lengden på Den kinesiske mur. Instruktøren introduserer ikke umiddelbart metoder for å løse problemet, men lar deltakerne reflektere over det og utvikle egne måter å måle på.

Konstruksjonisme

Denne teorien oppstod også på 1980-tallet og ser på kunnskapsbygging i helt konkret forstand. Den legger vekt på prinsippet om «å lære ved å lage og lære å lage». Retningen fremmer kreativitet, samarbeid og eksperimentering.

Eksempel på konstruksjonisme i dagens utdanning

Deltakerne jobber sammen om et prosjekt, for eksempel å anlegge en kjøkkenhage. Ved å plante frøene selv lærer de mer om naturen.

Konnektivisme

Lærerens rolle vil være mer å gi veiledning og tilbakemeldinger enn å aktivt formidle ny kunnskap

Dette er den nyeste læringsteorien, utviklet i 2004, og den passer godt til den digitale tidsalderen vi lever i. Kjernen i konnektivismen er nettverksmetaforen med noder og forbindelser. Deltakerne kan skape sitt eget læringsnettverk. I jakten på informasjon besøker de nettsider, leser bøker og bruker andre kilder. Læreren fungerer primært som veileder og gir støtte og tilbakemelding i stedet for å levere kunnskap direkte.

Tilhengere av konnektivismen ser teorien som et supplement til de tidligere læringsteoriene.

Eksempel på konnektivisme i dagens utdanning

• Konnektivisme viser seg hovedsakelig utenfor den tradisjonelle skolesituasjonen. Deltakerne bruker digitale ressurser, og instruktøren lærer dem å vurdere nettinformasjon kritisk.

Hvordan håndtere ulike læringsstiler 

Akkurat som det er viktig å forstå læringsteorier for å utforme et godt opplæringsprogram, er det også nyttig å kjenne til menneskers ulike læringsstiler. Det mener i hvert fall de fleste instruktører. Hele 89 % av lærere tror på å tilpasse undervisningen til elevens foretrukne læringsstil. Man skulle tro det var positivt, men det finnes ingen overbevisende vitenskapelig dokumentasjon på at slik tilpasning faktisk forbedrer læring.

En ofte brukt inndeling av læringsstiler er VARK-modellen. Ifølge denne modellen kan lærende ha en preferanse for:

• Visuell læring (bilder, filmer, diagrammer)

• Auditiv læring (musikk, diskusjoner, forelesninger)

• Lesing og skriving (lage lister, lese lærebøker, ta notater)

• Kinestetisk læring (bevegelse, eksperimenter, praktiske aktiviteter)

Selv om et rammeverk som VARK virker tiltalende – lett å forstå og raskt å vurdere – lærer alle mennesker på flere måter samtidig. Hjernen behandler informasjon på komplekse og nyanserte måter som ikke lar seg generalisere så enkelt. Hvis du tilpasser opplæringen for mye til én bestemt læringsstil, kan deltakerne faktisk gå glipp av læringsmuligheter. En mer helhetlig tilnærming fungerer derfor bedre. Men da må programmet være solid nok til at behovet for individuell tilpasning forsvinner. I denne sammenhengen betyr solid at:

• Deltakeren føler seg involvert.

• Innholdet er representert på flere måter.

• Det stimulerer til handling og uttrykk fra deltakeren.

Universell utforming for læring er en tilnærming som støtter denne tankegangen. Den har som mål å imøtekomme behovene til alle lærende, enten det er i et tradisjonelt klasserom eller et nettbasert læringsmiljø.

Hvilke konsekvenser har dette for opplæringen?

Læringsteorier påvirker i stor grad hvordan opplæring og undervisning blir utformet. Teorien danner grunnlaget for læreplanen, selv om du kanskje ikke er bevisst på det. Mener du at repetisjon av fakta er avgjørende for læring? Eller ser du deg selv mer som en veileder enn en instruktør? Foretrekker du en prosjektbasert tilnærming? Bevisst – men også ubevisst – vil slike holdninger gjenspeiles i hvordan du planlegger og gjennomfører opplæringen.

Dette påvirker naturligvis deltakerne. Tenk deg at du velger en undervisningsmetode som vektlegger sosial og visuell læring. Deltakerne dine vil da senere føle seg mer komfortable i et arbeidsmiljø der samarbeid står sentralt, og der videopresentasjoner brukes oftere enn skriftlige rapporter.

Hvilke faktorer påvirker læring?

Læringsteori er kjernen i all undervisning. Men læringsteorier alene forklarer ikke hvor godt noen lærer. Flere andre faktorer spiller også inn.

Fysiologiske faktorer

Sanseoppfatning

Svekkelse av en eller flere sanser gjør læring vanskeligere. For eksempel vil en blind person ha større utfordringer med å lære enn en seende dersom de ikke får riktige hjelpemidler.

Fysisk helse

Dersom du ikke har det bra fysisk, vil du heller ikke kunne lære optimalt. Et sunt sinn er bare mulig i en sunn kropp.

Utmattelse 

Dette henger sammen med fysisk helse. Når du er fysisk eller mentalt utmattet, klarer du ikke yte ditt beste. Tretthet kan ha flere årsaker – for eksempel for mye arbeid, ubalansert kosthold eller for lange studieøkter.

Tid på døgnet

Forskning viser at læring er mest effektiv mellom kl. 10.00 og 14.00, samt mellom kl. 16.00 og 22.00, når hjernen er mest mottakelig. Den minst effektive læringstiden er mellom kl. 04.00 og 07.00.

Ernæring

Vi må ikke undervurdere effekten av næringsrik mat. Et sunt kosthold er avgjørende for effektiv mental aktivitet, mens dårlig ernæring har motsatt effekt. Alkohol, koffein og nikotin påvirker hjernen, og man bør være bevisst på hvordan de virker på en selv.

Alder

Bevisene er klare: Hjernen mister gradvis kapasitet med alderen. Det er som regel lettere å lære i ung alder enn senere i livet, og den største stagnasjonen oppstår fra rundt 25-årsalderen.

Psykologiske faktorer

Psykisk helse

Psykisk spenning, komplekser, konflikter og psykiske lidelser hemmer læringsevnen.

Motivasjon og interesse 

Motivasjon er nøkkelen til læring. Når du er motivert, tar du lettere til deg informasjon og husker og anvender den senere. Uten motivasjon vil kunnskapen og ferdighetene ikke feste seg.

Positiv forsterkning

Ingenting virker mer motiverende enn mestring. Når du opplever suksess eller får ros fra lærer eller instruktør, øker motivasjonen betydelig. Det kan imidlertid også virke motsatt vei – forskning viser at eldre barn er mer følsomme for kritikk og irettesettelser enn yngre barn.

Miljømessige faktorer

Arbeidsforhold 

God belysning, tilstrekkelig ventilasjon, riktig temperatur og fuktighet har en positiv innvirkning på mental yteevne. Ulike former for distraksjon reduserer konsentrasjonsevnen og dermed læringseffektiviteten.

Organisatorisk opplegg

Dette omfatter for eksempel skole- eller opplæringsplanen. Den bør bygge på psykologiske prinsipper og unngå tretthet og kjedsomhet. Det er derfor lurt å legge krevende fag til tidspunkter på dagen der læringsevnen er på sitt beste. Et godt forhold mellom instruktør og deltaker bidrar også til bedre læringsresultater. Hvis deltakeren har tillit til instruktøren og er motivert, vil det gjenspeiles i resultatene.

Metodikk for undervisning

Presentasjon 

Måten lærings- eller opplæringsmaterialet presenteres på, er avgjørende. Det bør være visuelt tiltalende, strukturert og tilpasset deltakerens nivå. Instruktøren bør formidle stoffet på en meningsfull og interessant måte. Opplæringsmaterialet kan være både fysisk (bøker, kompendium) og digitalt (LMS, webinar eller nettbasert presentasjon).

Læring gjennom praksis og testing i rett tid 

Repetisjon og øvelse er avgjørende for læring. Deltakere bør oppmuntres til å anvende det de har lært – for eksempel ved å ta en eksamen for å vurdere kunnskapsnivået – eller lære gjennom praktisk aktivitet. Kunnskapen sitter bedre når man får en personlig erfaring med læringsstoffet. Du kan lese i en bok hvordan man utfører hjerte- og lungeredning, men å øve på en dukke er langt mer verdifullt.

Hvordan gi en effektiv læringsopplevelse?

Som beskrevet tidligere påvirkes læring av mange faktorer. Som instruktør har du ikke kontroll over alle, men over noen få. Fokuser derfor på det du faktisk kan påvirke.

Bruk tid og krefter på å lage godt opplæringsmateriell 

Et kjent uttrykk sier at «du får ut det du legger inn». Det gjelder ikke bare for mat, men også for kunnskap. Godt opplæringsmateriell er en forutsetning for gode læringsresultater. Men hva kjennetegner godt opplæringsmateriell?

Utfordrende, men ikke for utfordrende 

Den rette balansen ligger i et nivå som krever innsats, men fortsatt oppleves som oppnåelig

For å holde alle engasjert bør læringsstoffet ligge litt over dagens kunnskaps- og ferdighetsnivå, men ikke for langt over. Det skal bygge på tidligere kunnskap uten å bli repetitivt. Nivået må være utfordrende nok til å vekke interesse, men ikke så vanskelig at deltakerne mister motivasjonen. Dersom materialet er for lett, vil deltakerne ikke anstrenge seg. Er det for krevende, blir de demotivert. Den rette balansen ligger i et nivå som krever innsats, men fortsatt oppleves som oppnåelig.

Utseende og utforming

Utseendet på læringsmaterialet har også stor betydning. Det som er behagelig for øyet, er også lettere for hjernen å ta til seg. De fleste foretrekker læremateriell – enten det er i bokform, på papir eller digitalt – som bruker lyse farger, bilder eller videoer, tydelig skrift, passende skriftstørrelse og god luft mellom elementene. Forskning viser at fargebruk spiller en viktig rolle i å skape emosjonelle reaksjoner og fange oppmerksomhet. Varme farger som rødt, oransje og gult øker oppmerksomhet og fremmer aktiv deltakelse, mens en blå bakgrunn øker sannsynligheten for at informasjonen huskes.

Konsentrasjonsevne

Til slutt må du ta hensyn til deltakernes konsentrasjonsspenn. De kan ikke holde fokus hele dagen. Legg derfor de mest krevende temaene til tidspunkter der læring er mest effektiv, og legg inn naturlige pauser i opplæringen. Sørg for at det nettbaserte opplæringsverktøyet varsler når det er tid for pause, eller bruk et verktøy som støtter mikrolæring. Ifølge mange studier har en gjennomsnittlig voksen en maksimal oppmerksomhetsspenn på omtrent 20 minutter.

Bruk tid og krefter på relasjonen til deltakerne dine

Selv om det kan virke overfladisk, begynner alt med respekt for instruktøren. Hvis folk liker deg, stoler på deg og blir motivert av deg, er de villige til å yte mer. Vis deltakerne at du bryr deg, bruk tid på å bli kjent med dem, styrk selvfølelsen deres, og sørg for at de føler seg trygge og sett – ikke som et nummer. Det vil lønne seg.

Bruk tid og innsats på å skape et godt læringsmiljø

Start med å sikre riktig belysning, god ventilasjon, passende temperatur og fuktighet. Du kan også påvirke hvordan læringsrommet presenteres. Det bør være innbydende, men ikke distraherende.

Fargebruk 

Bruk av gult i klasserommet vil oppmuntre deltakerne til å være kreative

Akkurat som fargebruk i læringsmateriell spiller en viktig rolle, gjør også fargene i selve læringsmiljøet det. For eksempel forbindes grønt med ro, mens svart forbindes med tristhet. Å bruke gult i klasserommet stimulerer kreativitet og bidrar til å holde oppmerksomheten. Hvis du for eksempel arrangerer en opplæringsdag om tegning eller visuell tenkning, kan du tilføre gule detaljer i rommet for å fremme inspirasjon og fokus.

LMS 

I dag foregår mye læring digitalt, og du kan påvirke læringskvaliteten positivt ved å velge et verktøy som støtter konsentrasjon – som et LMS som støtter distraksjonsfri læring. Fristelsene ved å bruke elektroniske enheter er mange, men hvis læringsverktøyet eliminerer mulighetene for distraksjon, er et viktig hinder fjernet. Distraksjonsfrie læringsverktøy viser for eksempel ikke logoer i hjørnene – bare selve læringsinnholdet, presentert i varme farger og med lettlest skrift.