Hva er læring? Fra teori til praksis

Hva er definisjonen av læring?

Forskningen på hva som kvalifiserer som læring, er ikke entydig. Men de fleste er enige om at læring er mye mer enn å huske og gjenkalle informasjon utenat. Det innebærer dyp og langvarig forståelse og å relatere ny informasjon til eksisterende ideer, konsepter og kunnskap. En definisjon av læring som ofte brukes, er

"Læring er en prosess som fører til endring, som oppstår som et resultat av erfaring og øker potensialet for bedre prestasjoner og fremtidig læring. Endringen hos den lærende kan skje på kunnskaps-, holdnings- eller atferdsnivå. Som et resultat av læring kommer elevene til å se konsepter, ideer og/eller verden på en annen måte." 

I henhold til denne definisjonen er de viktigste læringsprosessene eller -aktivitetene knyttet til

• Velge informasjon

• Ta inn informasjon

• Bearbeide informasjon

• Integrere ny informasjon med nåværende kunnskap

• Etablere en ny konseptuell modell

• Bruke informasjo

• Gi mening til informasjon

Fem vanlige læringsteorier 

Forståelse av hvordan mennesker lærer er et viktig skritt i optimaliseringen av læringsprosessen

Å forstå hvordan mennesker lærer, er et viktig skritt på veien mot å optimalisere læringsprosessen. Siden begynnelsen av 1900-tallet har forskere grublet over hvordan elever tilegner seg kunnskap, og hvordan man best kan løse ulike læringsutfordringer. Dette har ført til ulike læringsteorier om de beste læringsprosessene og -strategiene. La oss ta en titt på de fem mest sentrale læringsteoriene:

Behaviorisme

Denne tradisjonelle retningen oppstod på begynnelsen av 1900-tallet. I et nøtteskall kan behaviorismens teori kokes ned til mottoet: "øvelse gjør mester". Med nok øvelse og trening skal mennesker til slutt kunne utføre en spesifikk handling uten å tenke. I tillegg antar behavioristene at ytre stimuli fører til endringer i atferd, ettersom lærerens rolle er å hjelpe elevene med å konstruere kunnskap og reflektere over og bruke en rekke læringsstrategier.

Eksempler på behaviorisme i dagens utdanning

• Gir bonuspoeng for utførte lekser.

• Bygger opp elevenes læring trinn for trinn.

Kognitivisme

Denne retningen avløste behaviorismen på sekstitallet. Kognitivismen fokuserer mer på hvordan elevene bearbeider og husker informasjon. Ifølge denne teorien er menneskehjernen en "svart boks" og kan sammenlignes med en datamaskin. Siden denne teorien ble lansert, har begreper som arbeidsminne, korttidshukommelse og langtidshukommelse blitt allment anerkjent og studert.

Kognitivismen tar til orde for at lagring av informasjon først krever bearbeiding. Dessuten at opplæringsmateriale er best tilpasset elevens tidligere kunnskaper;

Eksempler på kognitivisme i dagens utdanning

• Involver elevene aktivt i læringstemaet ved å stille dem spørsmål som får dem til å tenke over det.

• I stedet for å bruke en time på å videreformidle informasjon som instruktør, jobber elevene sammen om oppgaver knyttet til temaet.

Konstruktivisme 

Denne teorien ble etablert rundt 1980. Ifølge denne teorien er læring en sosial prosess der kunnskap skapes og deles med andre. Ansvaret for læringen overføres i økende grad til elevene. Det er viktig å lære i en sammenheng, og derfor er et godt læringsmiljø uunnværlig. Når barn for eksempel skal lære om temperatur, kan læreren henvise til et termometer, en ovn og/eller årstidene.

I likhet med kognitivismeteorien hevder denne teorien at læring er en kunnskapskonstruksjonsprosess. Elevene bør derfor bygge videre på eksisterende kunnskap.

Eksempel på konstruktivisme i dagens utdanning

• Læreren presenterer et problem, for eksempel å måle lengden på den kinesiske muren. Instruktøren introduserer ikke umiddelbart metoder for å løse problemet. I stedet lar instruktøren elevene reflektere over problemet og lage sine egne målemetoder.

Konstruksjonisme

Denne teorien ble også etablert på åttitallet. Den ser på det å konstruere kunnskap på en svært bokstavelig måte. Den legger vekt på en tilnærming som går ut på å "lære ved å lage og lære å lage". Denne retningen stimulerer til kreativitet, samarbeid og eksperimentering.

Eksempel på konstruksjonisme i dagens utdanning

Elevene jobber med et prosjekt sammen, for eksempel å lage en kjøkkenhage. Samtidig som de planter frøene selv, lærer de mer om naturen;

Konnektivisme

Lærerens rolle vil være mer å gi veiledning og tilbakemeldinger enn å aktivt formidle ny kunnskap

Dette er den nyeste teorien, etablert i 2004. Denne teorien passer inn i den digitale tidsalderen vi lever i. Det sentrale aspektet ved konnektivismen er metaforen om et nettverk med noder og forbindelser. Elevene kan skape sitt eget læringsnettverk. I sin søken etter informasjon vil elevene besøke informative nettsteder, lese bøker og bruke andre kilder. Lærerens rolle vil være mer å gi veiledning og tilbakemeldinger enn å aktivt formidle ny kunnskap;

Tilhengere av konnektivismen ser denne teorien som et supplement til eksisterende teorier.

Eksempel på konnektivisme i dagens utdanning

• Konnektivisme er først og fremst synlig utenfor skolesituasjonen. Elevene bruker digitale ressurser, og læreren underviser i hvordan de skal vurdere informasjon på nettet kritisk.

Hvordan håndtere ulike læringsstiler 

På samme måte som det er avgjørende å forstå ulike læringsteorier når du skal utforme opplæringsprogrammet ditt, må du også forstå folks ulike læringsstiler. Det er i hvert fall det flertallet av undervisere mener. 89 % av lærerne mener at undervisningen bør tilpasses elevens foretrukne læringsstil. Man skulle tro at det var bra, men det finnes ingen overbevisende vitenskapelige bevis for at tilpasset opplæring forbedrer læringen.

Et ofte brukt skille mellom læringsstiler er VARK-modellen. Ifølge VARK-modellen identifiseres elever ut fra om de har en preferanse for:

• Visuell læring (bilder, filmer, diagrammer)

• Auditiv læring (musikk, diskusjoner, forelesninger)

• Lesing og skriving (lage lister, lese lærebøker, ta notater)

• Kinestetisk læring (bevegelse, eksperimenter, praktiske aktiviteter)

Selv om et rammeverk som VARK er tiltalende - det er relativt enkelt å konseptualisere og raskt å evaluere - bruker alle mennesker ulike læringsmåter på forskjellige måter. Hjernen bearbeider informasjon på svært komplekse og nyanserte måter som ikke så enkelt kan generaliseres. Så hvis du tilpasser opplæringsmateriellet til en spesifikk læringsstil, er det stor sannsynlighet for at elevene går glipp av læringsmuligheter. I stedet er det bedre med en generell tilnærming. Men da må programmet ditt være sterkt, slik at behovet for personlig tilpasning forsvinner. I denne sammenhengen betyr sterk at det er det:

• Studenten føler seg involvert.

• Innholdet er representert på flere måter.

• Det stimulerer til handling og uttrykk fra studenten.

Universell utforming for læring er en tilnærming som støtter denne tankegangen. Målet er å imøtekomme behovene til alle elever i et tradisjonelt klasserom eller et nettbasert læringsmiljø.

Hvilke konsekvenser har dette for opplæringen?

Læringsteorier kan være avgjørende for utformingen av opplæringen og undervisningen. Teorien ligger til grunn for læreplanen, selv om du kanskje ikke engang er klar over det. Mener du at repetisjon av fakta er viktig for å lære? Eller ser du deg selv mer som en tilrettelegger enn en instruktør? Og foretrekker du en prosjektbasert tilnærming? Bevisst - men som sagt også ubevisst - ser du disse aspektene gjenspeile seg i opplæringen din og måten du underviser på.

Og dette har selvfølgelig en effekt på elevene dine. Tenk deg at du velger en undervisningsmetode som legger vekt på sosial og visuell læring. Da vil studentene dine føle seg mer komfortable i et arbeidsmiljø der samarbeid er i høysetet, og der videopresentasjoner forekommer oftere enn lesing av tørt papirarbeid.

Hvilke faktorer påvirker læring?

Læringsteori er kjernen i utdanningen. Men når alt kommer til alt, er det ikke bare det å basere opplæringen på læringsteorier som påvirker hvor godt noen lærer. Andre faktorer spiller også inn.

Fysiologiske faktorer

Sanse-persepsjon

Nedsatt syn gjør det vanskeligere å lære. En blind person har for eksempel større problemer med å lære enn en person uten synshemming hvis han eller hun ikke får de riktige hjelpemidlene;

Fysisk helse

Hvis du ikke har det bra fysisk, er du ikke i stand til å lære så godt som du kan. Et sunt sinn er bare mulig i en sunn kropp.

Utmattelse 

Det henger sammen med punkt to, fysisk helse. Hvis du er fysisk eller mentalt sliten, kan du ikke vise den beste utgaven av deg selv. Tretthet kan ha flere årsaker, for eksempel at du har det for travelt, at kostholdet ditt ikke er balansert, eller at du har studert for lenge.

Tid på døgnet

Forskningsstudier har vist at læring er mest effektiv mellom kl. 10.00 og 14.00 og mellom kl. 16.00 og 22.00, når hjernen er mest mottakelig. På den annen side er det minst effektivt å lære mellom kl. 04.00 og 07.00 om morgenen.

Ernæring

Vi bør ikke undervurdere effekten av næringsrik mat. Et sunt kosthold er ansvarlig for effektiv mental aktivitet. Dårlig ernæring har motsatt effekt. Alkohol, koffein og nikotin er kjent for å påvirke hjernen, og du bør være bevisst på hvordan det påvirker deg.

Alder

Bevisene er ugjendrivelige: Når vi blir eldre, avtar hjernekapasiteten vår. Det er generelt lettere å lære i yngre alder enn i eldre. Fra 25-årsalderen og oppover skjer den største stagnasjonen.

Psykologiske faktorer

Psykisk helse

Psykiske spenninger, komplekser, konflikter, psykiske lidelser og psykiske sykdommer hemmer læringen.

Motivasjon og interesse 

Motivasjon er nøkkelen til læring. Hvis du er motivert for å lære, kan du ta til deg informasjon (og huske og bruke den senere). Hvis du mangler motivasjon, vil ikke kunnskapen og ferdighetene sitte i ryggmargen.

Positiv forsterkning

Ingenting er så avhengighetsskapende som suksess. Hvis du opplever suksess eller får mye ros fra læreren eller instruktøren din, gir det deg vinger. Noen ganger kan det fungere omvendt. Det er bevist at eldre barn er mer følsomme for irettesettelser og klander enn yngre barn er.

Miljømessige faktorer

Arbeidsforhold 

Riktig belysning, god ventilasjon, riktig temperatur og luftfuktighet har en positiv innvirkning på den mentale effektiviteten. Alle former for distraksjoner påvirker konsentrasjonsevnen og dermed også læringseffektiviteten.

Organisatorisk oppsett

Det organisatoriske oppsettet innebærer for eksempel skole- eller treningsplanen. Den bør være i tråd med psykologiske prinsipper. Den bør unngå tretthet og kjedsomhet. Derfor er det en fordel å trene på vanskelige emner på de beste læringstidene. Et positivt forhold mellom instruktør og elev bidrar også til læringsutbyttet. Hvis eleven stoler på instruktøren og er motivert, vil dette gjenspeiles i læringsutbyttet.

Metodikk for undervisning

Presentasjon 

Måten lærings-/opplæringsmateriellet presenteres på, er avgjørende. Det bør være pent, organisert og gradert slik at det passer til elevens mentale nivå. Instruktørene bør formidle det på en meningsfull og interessant måte. Opplæringsmateriellet kan enten være offline (i bøker, pensum) eller online (i et LMS, webinar eller online-presentasjon).

Læring gjennom praksis og testing i rett tid 

Repetisjon og øvelse er viktig for læring. Studentene bør oppfordres til å anvende det de har lært (ved å ta eneksamen for å vurdere kunnskapsnivået sitt) eller å lære gjennom aktivitet. Det sitter bedre hvis du har en personlig erfaring med lærestoffet. Du kan lese i en bok hvordan du skal gjøre HLR, men det er mye mer verdifullt å øve på en dukke.

Hvordan kan du skape en effektiv læringsopplevelse?

Som allerede beskrevet, er det mange faktorer som påvirker læringen. Som instruktør kan du ikke påvirke alle faktorene, men bare en del av dem. Så fokuser på det du kan påvirke.

Bruk tid og krefter på å lage godt opplæringsmateriell 

Et kjent uttrykk er at "du får ut det du putter inn". Dette gjelder ikke bare mat, men også kunnskap. Godt opplæringsmateriell er en forutsetning for gode læringsresultater. Men hva er egentlig godt opplæringsmateriell?

Utfordrende, men ikke for utfordrende 

For å holde alle fokusert, bør materialet ligge litt høyere enn det nåværende kunnskaps- og ferdighetsnivået, men ikke for høyt

Det skal bygge på tidligere kunnskap, men ikke være repeterende. Nivået på materialet skal være utfordrende nok, men ikke for utfordrende. Det er en hårfin grense. Hvis materialet er for enkelt, føler ikke elevene seg motiverte og legger ikke ned innsats i det. På den annen side, hvis nivået på opplæringen er for høyt, blir elevene demotiverte. For at alle skal holde fokus, bør materialet ligge litt høyere enn det nåværende kunnskaps- og ferdighetsnivået, men ikke for høyt;

Utseende og følelse 

Det er også viktig hvordan materialet ditt ser ut og føles. Hvis det er en fryd for øyet, er det også en fryd for hjernen. Alle foretrekker bøker, papir eller nettbasert undervisningsmateriell med klare farger, bilder (eller videoer), tydelig skrift (størrelse), mellomrom og så videre, fordi det er lett å lese. Vær oppmerksom på at fargebruk i undervisningsmateriell har vist seg å spille en viktig rolle når det gjelder å skape ulike følelsesmessige reaksjoner og fange elevenes oppmerksomhet. Varme farger som rødt, oransje og gult har for eksempel vist seg å være ideelle for å øke elevenes oppmerksomhet og stimulere dem til aktiv deltakelse. Og bruk av blå bakgrunn øker sannsynligheten for at informasjonen som formidles, blir husket.

Oppmerksomhetsspenn 

Til slutt må du ta hensyn til elevenes oppmerksomhetsspenn. De kan ikke fokusere hele dagen. Prøv derfor å undervise i de vanskelige emnene når læringen er mest effektiv, og sørg for naturlige pauser under opplæringen. Eller sørg for at det nettbaserte opplæringsverktøyet ditt advarer elevene når det er på tide å ta en pause, eller begynn å bruke et verktøy som støtter mikrolæring. Ifølge mange studier har en gjennomsnittlig voksen person en maksimal konsentrasjonsevne på ca. 20 minutter;

Bruk tid og krefter på forholdet til elevene dine 

Selv om det høres overfladisk ut, starter det med respekt for instruktøren. Hvis folk liker deg, stoler på deg og du motiverer dem, er de villige til å gjøre det lille ekstra. Vis elevene din interesse, bruk tid og krefter på å bli kjent med dem, styrk selvtilliten deres, og sørg for at de ikke føler seg som et nummer, men trygge og rolige. Det vil lønne seg.

Bruk tid og krefter på å skape en god atmosfære på treningsstedet ditt

Det begynner med å kontrollere belysningen, god ventilasjon, riktig temperatur og luftfuktighet. Men du kan også påvirke hvordan du presenterer klasserommet ditt. Det bør være innbydende, men ikke distraherende.

Fargebruk 

Bruken av gult i klasserommet vil oppmuntre elevene til å være kreative

På samme måte som bruken av farger i undervisningsmateriell har vist seg å spille en viktig rolle, har også fargebruken i et klasserom det. Grønt forbindes for eksempel med ro, mens svart forbindes med tristhet. Hvis du bruker gult i klasserommet, vil det oppmuntre elevene til å være kreative og hjelpe deg med å holde på oppmerksomheten deres. Tenk deg at du arrangerer en opplæringsdag om tegning og visuell tenkning. I så fall kan du legge til gule aksenter på opplæringsstedet;

LMS ;;

I dag foregår mye læring på nettet, og du kan ha en positiv innvirkning på læringen ved å velge et verktøy, for eksempel et LMS, som støtter distraksjonsfri læring. Når du bruker en elektronisk enhet, er fristelsene store. Men hvis læringsverktøyet ikke gir rom for distraksjon, er i det minste ett hinder ryddet av veien. Distraksjonsfrie læringsverktøy viser for eksempel ikke en logo i hjørnet. Bare læringsinnholdet er synlig i varme farger og en lettlest skrift.

Nå som du vet mer om det grunnleggende om læring, er du godt rustet til å skape verdens beste læringsopplevelse! Vi ønsker deg lykke til!